Par og familieterapi
Prosjektet ønsker å undersøke flere sider ved par og familieterapi. 

1. Får par og familier det bedre av å delta i terapi?
Ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer som familiene selv fyller ut før, under og etter terapi vil vi pråve å svare på det. Vi vil undersøke om de får det bedre på flere områder: Vi undersøker generelle områder; psykisk helse hos de voksne, parfungering, familiefungering og barnas psykiske helse. Men vi undersøker også mer spesifikke ting, slik som nivå av depresjon, angst og arbeidsfungering.

Vi vil i tillegg undersøke hvem som ser ut å få mest hjelp av den terapi vi gir, og ikke minst hvem som ikke ser ut å få hjelp. 

2. Hvordan skjer endringen? Vi ønsker å øke kunnskapen om hvordan denne endringen skjer. Dette vil analyseres ved hjelp av tilbakemeldingssystemer i terapi, men også ved hjelp av kvalitative intervjuer.

3. Bedre hjelp til flere. Vi ønsker gjennom dette å bedre sjansene for godt utfall for flere grupper av par og familier.

Tilbakemeldingssystemer i terapi 
De finnes flere ulike tilbakemeldingssystemer i terapi. Feedback informert terapi (FIT), også kalt klient og resultatstyrt terapi (KOR) er et slikt system.  Outcome questionnaire (OQ-45) et annet. Systemic Therapy Invetory of Change (STIC ) er et tredje system. 

Tilbakemeldinger er hjelpsomt, men for hvem og når?
Forskning har vist at slike systemer kan føre til bedre utfall av terapi. Vi har funnet at det ikke gjelder under alle forhold og vi ønsker å undersøke hva som skal til for at det skal være hjelpsomt innen par og familieterapi. Vi har i flere år benyttet oss av STIC som tilbakemeldingssystem og har dermed mye data som vi håper skal hjelpe oss å kaste lys over de til nå ubesvarte spørsmålene.

Vi har prøvd ut STIC ved første, andre og tredjelinjetjenesten innen par og familieterapi.

Ekteskap og skilsmisser 
Samlivsbrudd er noe mange opplever. Effektektene er store for den enkelte, men også for skole, arbeidsplasser og samfunnet generelt. Forskningen innen dette felt vil:


1. Kartlegge fakta

Flere myter om ekteskap og skilsmisser,  samboerskap og samlivsrudd eksisterer og er godt kjent i vårt land. Vi ønsker å kartlegge hvordan det egentlig står til ved å gå grundig til verks. 
Første skritt var å undersøke skilsmisseutviklingen i Norge fra 1886 til nå. Der etter kommer lignende undersøkelser for samboerskap og homofilt samliv. Flere forhold skal også undersøkes; slik som alder, trostilhørighet, økonomi, antall barn, utdannelse, del av landet, tidligere ekteskap.


2. Undersøke grunner til samlivsbrudd
Hva ser ut å påvirke utviklingen av samlivsbrudd. To perspektiver vil bli benyttet. 
Det første er samfunnsstrukturer: i hvor stor grad har lovgivning, holdninger i samfunnet og lignende påvirket utviklingen av skilsmisser og samlivsbrudd?
Det andre er individuelt fokus. Hva oppgir folk selv er grunnene til at de valgte å skilles, eller bryte et samboerskap


3. Undersøke hva som fører til bedre samliv. Forskning har vist at parkurs har ført til bedre fornøydhet, men hvilke kurs gjelder dette for, og for hvem gjelder det?

Vil økt førekteskapelig veiledning føre til større fornøydhet i, samt økt varighet av parforhold? 

Hva opplever par selv at er de viktigste trivselsfaktorene og hva er viktigst for å forhindre brudd.